Hva vil du så og høste i år

Nytt år, nye muligheter! Ja, hva gjør vi hageglade i kalde ettervinterdager? Perfekt tid for å hygge seg med kataloger, nettsider, planlegge innkjøp og sjekke om frøene har kommet i butikkene...

Det er store variasjoner på hvor lang tid det går fra du sår til plantene er klare for utplanting. Heldigvis er det ikke alt som trenger forkultivering inne - men kan såes rett ut når jorda er tinet og varm igjen.

Har du en 'hagedagbok'? Hvis ikke skaff deg en. Skriv ned dato du sår forskjellige vekster, utviklingstid til ferdige utplantningsklare småplanter. Lag notater om temperaturer, frostnetter, plantenes utvikling og vekst. Noter plantenavn og dato på det du planter i hagen. Merkelapper forsvinner, og hukommelsen er ikke alltid å stole på... En hagedagbok kan bli ditt eget oppslagsverk, den kan være enkel med notater i stikkordsform, eller med mer omfattende tekster med bilder og tegninger.

Har du løk og knoller i 'vinteropplag'? Sjekk de et par ganger i løpet av vinteren, og følg med på når de våkner og det er tid for å potte om og sette de fram i lys og varme.

Etter store snøfall, sjekk om du må fjerne tung snø fra busker og trær.

Ny med nytte og kjøkkenhage? Settepoteter, løk, salat, noen jordbærplanter og en rabarbra eller to, så får du mat fra egen hage både til hovedrett og dessert! Start med noen få og utvid litt hvert år til du får et utvalg som passer for din husholdning.

Er det messer, foredrag, kurs eller studiesirkler som passer for dine interesser? Hagelagets avdelinger rundt omkring i landet har medlemsmøter som er åpne for alle, her holdes det et stort spekter av foredrag - se www.hageselskapet.no.

Hva vil du så og høste i år

Nytt år, nye muligheter! Ja, hva gjør vi hageglade i kalde ettervinterdager? Perfekt tid for å hygge seg med kataloger, nettsider, planlegge innkjøp og sjekke om frøene har kommet i butikkene...

Det er store variasjoner på hvor lang tid det går fra du sår til plantene er klare for utplanting. Heldigvis er det ikke alt som trenger forkultivering inne - men kan såes rett ut når jorda er tinet og varm igjen.

Har du en 'hagedagbok'? Hvis ikke skaff deg en. Skriv ned dato du sår forskjellige vekster, utviklingstid til ferdige utplantningsklare småplanter. Lag notater om temperaturer, frostnetter, plantenes utvikling og vekst. Noter plantenavn og dato på det du planter i hagen. Merkelapper forsvinner, og hukommelsen er ikke alltid å stole på... En hagedagbok kan bli ditt eget oppslagsverk, den kan være enkel med notater i stikkordsform, eller med mer omfattende tekster med bilder og tegninger.

Har du løk og knoller i 'vinteropplag'? Sjekk de et par ganger i løpet av vinteren, og følg med på når de våkner og det er tid for å potte om og sette de fram i lys og varme.

Etter store snøfall, sjekk om du må fjerne tung snø fra busker og trær.

Ny med nytte og kjøkkenhage? Settepoteter, løk, salat, noen jordbærplanter og en rabarbra eller to, så får du mat fra egen hage både til hovedrett og dessert! Start med noen få og utvid litt hvert år til du får et utvalg som passer for din husholdning.

Er det messer, foredrag, kurs eller studiesirkler som passer for dine interesser? Hagelagets avdelinger rundt omkring i landet har medlemsmøter som er åpne for alle, her holdes det et stort spekter av foredrag - se www.hageselskapet.no.

Hvordan skal din hage være?

Jeg velger å putte størstedelen av norske hager i kategorien 'egen stil'. Hagen er for mange det stedet de kan bruke sin kreativitet fritt. I noen grad lar man seg påvirke av trender og nyheter, bevisst eller ubevisst. Noen gjør mer spenstige og utfordrende plantevalg enn hageeiere flest.

Noen stikkord for utforming:

Innsyn - utsyn: Stenger du for innsyn, vil det også påvirke ditt utsyn fra hagen.

Sitteplasser - lag noen for både sol og skygge, få og mange sitteplasser.

Nytte - pryd- eller en blanding?

Vann i hagen - et lite fuglebad- eller en stor vanliljedam? Hensyn til sikkerhet.

Naturgitte forhold -Jordsmonn, solforhold, herdighetssoner.

Pleie og vedlikehold - hvor skal vi 'legge listen'?

Veien blir til mens du går - det gjelder i høyeste grad det å skape en hage, og å utvikle seg med den. Vær åpen for inspirasjon både i nærmiljøet ditt, og når du er ute og reiser.

Hygg deg underveis!

Reidun Bergan ReBe fotp sept 17

Daglig leder Gartnerringen AS

Plass til noen nye roser?

Snart står rosene i full blomst!

De fleste har nå funnet ut av hvilke roser som kom seg velberget gjennom vinteren. Ja, i kalde innlandsstrøk er det håp helt fram til månedsskifte mai/ juni. Runden med beskjæringssaks er vel unnagjort. Stilk og klaserosene er forhåpentligvis i god vekst etter en hard nedskjæring. Busk og klatrerosene fulle av nye skudd etter en tynne og ryddebeskjæring. Rosene dine har sikkert fått en runde eller to med gjødsel? De fleste steder passer det å gi siste runde med gjødsel ved St. Hans-tider.

Sjekk plantehelsen regelmessig. Fjern lus og flekkete blad. Bladlus lar seg ofte fjerne med en dusj fra hageslangen mens du drar de av greinene. Planting av hvitløk, tagetes og lavendel mellom rosene skal redusere luseangrep. Må du bruke plantevernmidler, følg brukerveiledningen nøye slik at ikke nytteinsektene skades.

De siste årene har vi sett at det er mer aksept for å blande forskjellige roser i en samenplantning. I små hager er det på denne måten man kan få plass til å prøve ut forskjellige roser. Det finnes roser som passer til de fleste vokseplasser. Fra lave, bunndekkende til høye busk eller klatrende roser. Fra solelskende og kravstore roser, til nøysomme gamle buskroser som klarer seg i næringsfattig jord og med lite sol.

Roser finnes i alle regnbuens farger. Om du liker lyse, sarte eller dype, sterke farger, friske flerfargede blomster, grønne rariteter, eller om det er duft og form som er det viktigste- unn deg selv gleden av nye rosebekjentskaper. Er rosebedet fullt, plant i rommelige potter du kan plassere på solfylte steder i hagen. På denne tiden er rosene i hagesenterene i blomst, og det er lettere å velge sine favoritter.

God rosejakt!

Nyttehagen i fokus

Vi er på full fart inn i 2019- og nyttevekster vi kan dyrke inne eller utendørs har stadig økende etterspørsel.

Det er hyggelig med rikelig egenproduserte krydderurter og grønsakplanter. Det er koselig å ta med en 'grønn' vertinnegave eller å dele småplanter med venner og familie. Går du på frøjakt finner du kanskje andre og mer spennende sorter enn det du finner av ferdige utplantingsplanter. Mange krydderurter og grønnsaker egner seg godt til tørking, sylting eller frysing. Det du høster i sommer kan gi deg verdifulle vitamin og smakstilskudd helt fram til neste års avling er klar. Bruk vinteren til å jakte på oppskrifter - kanskje du kan dyrke råvarene selv?

Mange har et veksthus, eller kanskje en vinterhage å dyrke i. Det åpner mulighetene for varmekrevende eller mer eksotiske vekster. Små trær i sitrusfamilien har velduftende blomstring og smakfulle frukter.

Frukt-trær og bærbusker trives på solfylte vokseplasser. På skyggefulle plasser kan rabarbraen finne seg til rette. Sett noen rader med poteter, det er en riktig delikatesse med nypoteter med krydderdryss og meierismør!

Ny som hageeier? Hageselskapet kan være et sted å starte for de som skal i gang med sin første hage. Et medlemskap her inkluderer 10 hageblad i løpet av året, fulle av kunskap og inspirasjon. Det finnes lokallag over hele landet. Møtene er åpene for både medlemmer og andre intreserte. Mer info finnes på www.hageselskapet.no. Lokale hagesentere har gjerne stor kunnskap om plantesorter som trives i området. Hageblad og nettsider er også fulle av inspirasjon, råd og tips.

La 2019 bli året for noen nye nyttevekster i hagen, på balkongen eller i vinduskarmen!